Fytte-granskauen for et vær!

Jeg skulle bare ut med søpla. Jeg var ikke klar over at det tordnet enda... Hadde ikke sett lysglimtene, og det fjerne - som jeg nå innser var torden, fleide jeg bort som vind.



Men jeg gikk altså ut... Det var nifst ute allerede før jeg visste det. I det jeg går mot søplebøttene blir himmelen lyst opp, men selve lynet kunne jeg ikke se. Det begynte så smått å regnet også. Men jeg ble stående, fasinert av været. Jeg gikk bort til garasjene for ikke å stå så åpent. Jeg ble stående der en stund. Lynet og tordenet er så fasinernde!

lyn1



Nå kunne jeg se de fleste lynene, noen vannrette over himmelen, noen standard med greiner ut her og der, noen lyste opp HELE himmelen - hele vinkelen som jeg så i ble helt hvit. Men så kom det et lyn... Et gigantisk lyn. Jeg ble stående vettaskremt å se rett opp over meg! Det lyntet ble tett etterfulgt av et brak så høyt og intenst at jeg nesten hyle. Jeg skvatt og ble stående litt i min vettskremte stilling. På ett bein med armene mot brystet. Ha, glad det ikke var noen lys i noen av vinduene rundt meg =)


lyn2

Men da jeg fikk roet meg ned innså jeg at jeg fikk vel gå hjem igjen. For nå regnet det så tett og stritt at regndråpene var en eneste strek mot bakken (og meg). I det jeg begynner å tusle hjemover, blir himmelen opplyst at enda et lyn, og jeg blir stående å stirre opp. I det jeg ser ned igjen, rekker jeg akkurat å tenke noe sånt som: "Så mørkt det ble... Jeg har ikke omstilt synet enda etter det streke lyset" Før jeg ser fremover igjen og den veien jeg skal gå, da jeg - faen - innser at alle gatelyktene har sluknet. Ok, det gjorde jeg ganske hysterisk og paranoid, men jeg tusler nervøst videre og forventer halv at det skal stå noen sjult i buskene rundt meg... Akkurat i det jeg skal til å svinge ned til meg selv. Kommer heldigvis lyset tilbake, og skremmer meg skikkelig. Jeg blir stående der, mellom to busker ved "stien" til døra og føler meg mye tryggere der, og blir stående å "nyte" været...

lyn




... Helt til regnet skifter retning - og treffer meg midt i fjeset - innser jeg at jeg er blitt ganske klissvåt, og burde gå inn. Mamma vet jo ikke at jeg er ute, og kanskje har låst døra. Men heldigvis ikke. Jeg åpnet inngangsdøra, og forsiktig hvisker et lite hallo for å sjekke om mamma er våken eller ikke. Så snur jeg, og går ut igjen... =) Først står jeg under dekke fra taket, men det ødela ganske mye av utsikten så jeg stilte meg heller under pavliongen. Hvor jeg fikk fantasisk utsikt og ly for regnet. Helt til jeg - blond som jeg egentlig er - prøvde å stømme samtlige dammer med regn som hadde samlet seg i en "grop" i pavliongtrekket. Så nå er jeg hvertfall KLISSVÅT! OG får prøve å legge meg nå... For nå virker det som om tordnet ikke er så kraftig og det lyner mindre hyppig. I stad lynte det ofte 2 ganger før lyden kom...
Deilig å være inne igjen :D


Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Tina

Tina

18, Holmestrand

Jeg ble født i Drammen for 18 år siden. Foreldrene mine er skilt, og jeg bor med mamma og halvbroren min i Holmestrand. Pappa er gift nå, så jeg har en stemor og to stebrødre som jeg er blitt kjempe glade i! Nå går jeg 2. året på Sande Videregående (2BU) Hvor jeg trives godt. Selvom reisetiden er kjipt. Jeg reiser hjemmefra litt over 7, og er hjemme rundt halv 5, så jeg er somregel trøtt og sliten når jeg kommer hjem. Ellers er det greit å vite om meg, at jeg er et veldig følelsesmenneske. Jeg blir veldig påvirket av følelsene til menneskene rundt meg, og det er viktig for meg at andre har det bra. Og jeg liker å gjemme meg bort, og være i min egen verden.Det prøver jeg å slutte med... =) Jeg har tenkt til å utdanne meg til døvetolk, og syns tegnspråk er spennende å lære. Men jeg har en "lang" skolegang igjen. 2. året som jeg går nå, påbygg og tre år på universitet. Forresten, så er jeg agnostiker... (Altså en som sier vet ikke, kanskje, kanskje ikke til religion)

Kategorier

Arkiv

hits